Etiske prinsipper for forskning på KI i skole og utdanning
Fem prinsipper for ansvarlig KI-forskning
Innenfor forskningsområdet Kunstig intelligens i skole og utdanning ved UiA tilstreber prosjektene etisk rett bruk av kunstig intelligens (KI).
Det innebærer moralske, pedagogiske og miljørelaterte overveielser etter følgende prinsipper:
- Ansvarlighet og menneskelig kontroll. Mennesker har det overordnede ansvaret for bruk av KI og skal kunne stilles til ansvar for valg, vurderinger og konsekvenser. Forskere må være særlig bevisst dette ansvaret i forskningsprosjekter.
- Pedagogisk begrunnelse, faglig integritet og bærekraft. KI bør benyttes på grunnlag av faglige og didaktiske vurderinger, på måter som ivaretar redelighet og fremmer kunnskapsutvikling, og ressursbruken bør avveies opp mot miljøpåvirkning.
- Transparens, forståelse og medvirkning. Brukere og forskningsdeltakere skal vite når KI anvendes, bør kunne forstå KI-generert innhold, og skal ha reell mulighet til innflytelse over bruken.
- Rettferdighet, ikke-diskriminering og ikke-skade. KI må ikke forsterke skjevheter eller ulikheter. Bruk skal vurderes særlig nøye der barn og andre sårbare grupper berøres, med sikte på å unngå skade eller urimelig belastning for enkeltpersoner, grupper og miljø.
- Personvern og datasikkerhet. Data i prosjektene skal behandles konfidensielt, sikkert og i tråd med klart definerte formål, samt gjeldende regelverk og forskningsetiske normer.
Prinsippene er basert på NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2023), UNESCOs Recommendation on the Ethics of Artificial Intelligence (2019), Guidance for Generative AI in Education and Research (2026) og EUs Ethical guidelines on AI and data in teaching and learning (2026).
Fem prinsipper for ansvarlig KI-forskning er sist oppdatert 09. juni 2026.
Kontaktperson: Jon Olav Sørhaug.
Andre prosjekter:
Norskboten – utvikling av norskdidaktisk chatbot
Kan en spesialisert chatbot gi bedre læringsstøtte enn generelle KI-verktøy? Dette prosjektet utvikler en norskdidaktisk chatbot bygget på RAG-teknologi, som henter svar fra pensum og eksempler i norskfaget. Målet er å styrke studenters læring og utforske nye former for læringsstøtte.
KI i lærerarutdanningas skriveopplæring
KI-baserte skriveboter kan fungere som samskapende, dialogiske verktøy i skriveopplæringen i lærerutdanninga. Prosjektet utforsker didaktiske muligheter og utfordringer, med vekt på ferdighetsutvikling, autonomi og tekstvurdering, og hvordan ruste lærerstudenter til en KI-integrert skolehverdag.
Tilpasset opplæring med chatboter
Kan generativ kunstig intelligens hjelpe lærere med å tilpasse undervisningen til den enkelte elev? Prosjektet utforsker hvordan GPT-baserte språkmodeller kan støtte lærere i tilpasset opplæring og undervisningsplanlegging, og samler inn forskningsmateriale for videre arbeid.
Kunstig intelligens i engelsk for yrkesfag
Forskningen på KI i yrkesfaglig utdanning er begrenset. Dette doktorgradsprosjektet undersøker bruk av chatboter i engelskundervisning på yrkesfag, med vekt på yrkesrelevant språkutvikling og hvordan elever forstår og forholder seg til KI-teknologi.
Chatboter i skriveopplæringa
Kan en chatbot støtte skriving i skolen? Prosjektet utvikler og tester skolechatboter som skrivestøtte sammen med lærere og studenter, og undersøker hvordan de virker inn på skriveopplæringen.
GKI i språkundervisning
Kan generativ KI styrke språklæring i stedet for å erstatte den? Prosjektet utvikler og prøver ut undervisningsopplegg i engelsk og spansk på ungdomstrinnet, sammen med lærere og studenter.
Forskningsressurser:
Ingen resultater funnet
Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.