Forstå: Hva er skolens digitale modenhet?

Dette er del 1 av 3 av ressursene knyttet til Skolens digitale modenhet. I denne delen utforsker vi hva digital modenhet betyr, hvorfor det er noe annet enn å være digital, og hvorfor det er avgjørende for at profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) skal bli mer enn et dokument i en skuff.

Mange skoler har 1:1-dekning av digitale enheter, læringsplattformer og digitale læremidler. Men tilgang til teknologi er ikke det samme som å bruke den godt. Digital modenhet handler om skolens samlede kapasitet til å integrere digitale verktøy i ledelse, undervisning og kultur på en systematisk og gjennomtenkt måte.

Oversikt over innhold på denne siden
2
3
a group of people sitting around a table with laptops

Utgangspunktet: digital skole er ikke det samme som digitalt kompetente elever

Norge er blant de mest digitaliserte skolesystemene i verden. Likevel viser den internasjonale studien ICILS 2023 at 40 prosent av norske niendeklassinger ligger på det laveste nivået av digital kompetanse. Elevenes digitale kompetanse har samlet sett gått ned, og sosioøkonomisk bakgrunn spiller en tydelig rolle: elever fra lavere sosioøkonomisk lag viser lavere kompetanse (Rohatgi, Hatlevik, Gudmundsdottir, Erstad & Björnsson, 2024).

Disse funnene forteller oss at teknologitilgang alene ikke er nok. Spørsmålet som melder seg er: Hvilken profesjonskompetanse trenger lærere og ledere for å undervise i og vurdere digital dømmekraft på en god måte? Og hva slags organisatorisk fundament må ligge til grunn for at denne kompetansen skal kunne utvikles?

Presset utenfra: digitale transformasjoner i skolen

 

Digitaliseringen av skolen er ikke én enkelt prosess, men et mangfold av prosesser, aktører og teknologier som virker sammen på flere nivåer. Forskningen bruker begrepet digitale transformasjoner i flertall for å beskrive dette komplekse bildet (Laterza, Tømte & Pinheiro, 2020, Tømte, 2024). En viktig innsikt er at disse prosessene er irreversible: praksiser går ikke tilbake til det de var før digitaliseringen.

For å forstå hvordan digitaliseringen virker inn på skolen, kan vi bruke tre analytiske perspektiver:

Kontekster

Kontekster er de ytre og indre rammene som påvirker digitaliseringen. Det kan være nasjonale læreplaner og strategier, regionale beslutninger om hvilke enheter som brukes, eller den fysiske og digitale organiseringen av klasserommet. Skoleledere må forholde seg til disse kontekstene når de oversetter nasjonale eller lokale føringer til praktiske mål for egen skole.

Medieringer

Medieringer handler om hvordan teknologien endrer samhandling og praksis. Plattformer for administrasjon og pedagogikk, digitale læringsressurser, kunstig intelligens og juridiske rammer som personvern og GDPR påvirker alle hvordan skolen kommuniserer og arbeider. Skoleledere, lærere, elever og foresatte forventes å håndtere og kommunisere på flere digitale plattformer parallelt med eksisterende praksis i klasserommet.

Effekter

Effektene er de faktiske konsekvensene av digitaliseringen. Digitale teknologier påvirker hvordan vi lærer, med hvilke ressurser, og under hvilke betingelser. Dette får følger for undervisningsdesign, oppgaver, vurdering og eksamen. Det reiser også epistemiske spørsmål om hva kunnskap er og hvordan den skapes, samt behov for økt bevissthet om personvern og kritisk tenkning.

Hva er digital modenhet?

Utdanningsdirektoratet slår fast at «digital modenhet er viktig for å lykkes med innføring, for å sikre trygg bruk, og for å utvikle elevenes digitale ferdigheter». Men hva betyr egentlig digital modenhet?

Digital modenhet kan forstås som skolens systematiske kapasitet til å integrere digital teknologi i alle deler av virksomheten. Det handler ikke om enkelttiltak eller ildsjeler, men om en helhetlig tilnærming der planlegging, pedagogisk praksis, kompetanseutvikling, kultur og infrastruktur henger sammen (Redjep, Balaban & Zugec, 2021).

Forskningen beskriver fem modenhetsområder som til sammen gir et bilde av hvor digitalt moden en skole er:

Planlegging, ledelse og styring

Har skolen en visjon og strategiske mål for digitalisering? Er disse forankret i skolens utviklingsplan? Bruker ledelsen data og innsikt til å styre arbeidet?

IKT i undervisning og læring

Er digitale verktøy systematisk integrert i undervisningen? Brukes de til å støtte varierte arbeidsformer, tilpasset opplæring og vurdering? Utvikles det digitalt innhold som er tilpasset elevenes behov?

Kompetanseutvikling

Har skolen en plan for utvikling av lærernes digitale kompetanse? Er det systematisk opplæring, eller er det overlatt til den enkelte? Får lærerne mulighet til å utvikle seg sammen i profesjonsfellesskapet?

Digital kultur

Har alle tilgang til nødvendige digitale ressurser? Finnes det felles normer for digital praksis, nettvett og personvern? Er det en kultur for deling og samarbeid om digitale praksiser?

Infrastruktur

Er den tekniske infrastrukturen tilstrekkelig og pålitelig? Finnes det planer for innkjøp og vedlikehold? Er informasjonssikkerheten ivaretatt?

Fem nivåer av digital modenhet

Digital modenhet er ikke en tilstand man enten har eller ikke har, men en en utviklingsprosess med ulike modenhetsnivåer.

Illustrasjon som viser fem nivåer av digital modenhet som stigende trinn fra venstre mot høyre. Hvert trinn er en vertikal rød søyle som blir høyere og mørkere i fargen jo lenger mot høyre man kommer. Nivå 1, «Grunnleggende», beskriver lite systematikk, enkeltstående initiativ, svak infrastruktur og manglende felles retning. Nivå 2, «Innledende», viser noe bevissthet om behov, men ujevn og ufullstendig implementering. Nivå 3, «På vei», beskriver at digitalisering delvis er integrert i planer og praksis, og at enkelttiltak fungerer godt. Nivå 4, «Trygg», viser at digitalisering er godt integrert i planer og praksis, med bred bruk og systematisk kompetanseutvikling. Nivå 5, «Moden», beskriver at digitalisering er gjennomgående integrert i ledelse, undervisning og kultur, med kontinuerlig utvikling.

(Basert på rammeverket til Redjep, Balaban & Zugec, 2021)

Digital modenhet gjør PfDK mulig i praksis

Rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) beskriver hva lærere og ledere skal mestre digitalt. Men PfDK er ikke en individuell ferdighet som den enkelte kan utvikle alene. Uten felles retning, systematisk kompetanseutvikling og en kultur for deling forblir rammeverket et dokument, ikke en praksis.

I tillegg viser forskningen at læreren og lederen har ulike, men komplementære roller (Tømte, 2024):

Læreren arbeider på klasseromsnivå og omsetter digital kompetanse direkte i undervisning og vurdering. Læreren trenger teknisk, didaktisk og etisk forståelse for å støtte elevenes læring.

Lederen arbeider på organisasjonsnivå og setter rammer, prioriterer ressurser og skaper rom for profesjonsutvikling. Lederens PfDK handler om å sette retning, sikre infrastruktur og personvern, og legge til rette for at lærerne kan utvikle sin kompetanse i fellesskap.

Det disse rollene har felles er at begge er avhengige av et organisatorisk fundament. Tømte (2024) dokumenterer at skoleledere over tid har gått fra å være passive observatører til digitaliseringen til å ta aktiv del i arbeidet. Denne endringen fra passiv til aktiv ledelse er avgjørende for å bygge digital modenhet.

Lærernes kapasitet for profesjonsutvikling innen PfDK avhenger av skolelederne (Tømte, 2024; Islam & Grönlund, 2016). Det er skolelederne som sørger for tilstrekkelig digital infrastruktur, et trygt miljø som ivaretar personvern, og tid og rom for profesjonsutvikling. Digital modenhet er altså det organisatoriske fundamentet som gjør PfDK mulig å realisere i praksis.

r

Tenk over

Hvor digitalt moden er din skole?

  • Har skolen en skriftlig strategi for digitalisering?
  • Har dere en systematisk plan for utvikling av læreres digitale kompetanse?
  • Finnes det felles forventninger til hvordan digitale verktøy brukes i undervisningen?

Hvis svaret ikke er ja på alle tre, er det ikke unormalt. Spørsmålet er hva dere gjør med det. I neste del, Vurder: Hvor digitalt moden er din skole? ser vi på hva som kjennetegner skoler som lykkes, og hva som hindrer dem.

Ressurser

Lenker

  • Islam, M. S., & Grönlund, Å. (2016). An international literature review of 1:1 computing in schools. Journal of Educational Change, 17(2), 191–222.
    Gå til artikkelen her
  • Laterza, V., Tømte, C. E. & Pinheiro, R. (2020). Digital transformations in higher education: Contexts, mediations and impacts. I R. Pinheiro, C. E. Tømte & L. Barman (Red.), Digital Transformations in Nordic Higher Education.
    Gå til artikkelen her
  • Redjep, N. B., Balaban, I. & Zugec, B. (2021). Assessing digital maturity of schools: framework and instrument. Technology, Pedagogy and Education, 30(5), 643–658
    Gå til artikkelen her
  • Rohatgi, A., Hatlevik, O. E., Gudmundsdottir, G. B., Erstad, O. & Björnsson, J. K. (2024). ICILS 2023. Digital kompetanse og algoritmisk tenkning hos norske niendeklassinger. Udir.
    Gå til artikkelen her
  • Tømte, C. E. (2024). Conceptualisation of professional digital competence for school leaders in schools with 1:1 coverage of digital devices. Computers & Education, 222, 105151.
    Gå til artikkelen her
  • Utdanningsdirektoratet. (2024). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.
    Gå til nettsiden her
  • Utdanningsdirektoratet. (2024). Utvikle digital kompetanse i skolen.
    Gå til nettsiden her

Andre temaressurser:

Bidragsytere:

Haakon Sundbø

Haakon Sundbø

Haakon Sundbø jobber innen IKT-utdanning ved Universitetet i Agder. Med bakgrunn i kompetanseutvikling for barnehage og skole, er Haakon en pådriver for profesjonell vekst innen PfDK. Han leder instituttets arbeid innen tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, samt insituttets EVU-tilbud.

Les mer på uia.no

E-post: haakon.sundbo@uia.no

Gry Jacobsen

Gry Jacobsen

Gry Jacobsen er norsk- og engelsklærer, skolebibliotekar, og ressurslærer IKT på Grimstad ungdomsskole. Har jobbet i tilskuddsordningene siden 2019 med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens. Driver gryjacobsen.com for deling av ressurser til undervisning og læring.

Les mer på uia.no

E-post: gry.jacobsen@uia.no