Læreplananalyse i profesjonsfelleskapet for kroppsøving og idrettsfag
Læreplaner gir til dels stort rom for tolkning. Når vi står i komplekse spørsmål og må gjøre valg basert på profesjonelt skjønn, er det nyttig å bli enige om tolkninger som gir trygghet og en felles forståelse.
Et eksempel er føringen om at kompetansemål skal forstås i lys av læreplanens mer overordnede deler (jf.§9-1 Formålet med og grunnlaget for vurdering i fag). Profesjonsfaglig samarbeid kan dermed bidra til bedre læring og kompetanseutvikling for elevene.
Under finner du eksempler på elementer som kan være nyttige å diskutere og tolke i profesjonsfelleskapet (eksemplene er fra kroppsøvingsfaget, men er overførbare til sentrale elementer i idrettsfagene)
Profesjonsfelleskapet
«Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.» (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Refleksjonsspørsmål:
Hvordan fungerer profesjonsfelleskapet hos oss – samarbeid/kultur for deling og tid til profesjonsfaglig utvikling, fra ledelse?
LK20 – hva er endret?
I LK20 finner vi noe nytt, som for eksempel begrepet «kroppslig læring», og noe gammelt i ny innpakning, som «innsatsbegrepet».
Refleksjonsspørsmål:
Hva ser vi på som nytt, og hva er «gammelt nytt»?
Planlegging
God planlegging skaper struktur, sammenheng og forutsigbarhet. For elevene vil dette kunne bety bedre læring og kompetanseutvikling.
Refleksjonsspørsmål:
- Hvordan er kulturen for samarbeid her hos oss – i en planleggingskontekst?
- Hvordan er planleggingsarbeidet vårt synliggjort – kolleger, elever og foresatte?
- Tenker vi som «vurderere» i det daglige planleggingsarbeidet?
Dybdelæring
«Dybdelæring er en forutsetning for å kunne utvikle kompetansen som er beskrevet i læreplanene.» (Utdanningsdirektoratet, 2025)
Refleksjonsspørsmål:
- Har vi tradisjon for dybdelæring, eller overflatelæring?
- Hva legger vi i begrepet «kroppslig læring»?
Tverrfaglige tema
Å arbeidet med de tverrfaglige temaene krever kompetanse utover kroppsøvingsfagets kjerneområder. Dette krever godt samarbeid med kollegaer.
Refleksjonsspørsmål:
- Jobber vi systematisk med tverrfaglige tema når vi planlegger kroppsøving/idrettsfag?
- Er det samarbeid på tvers av fagene på vår skole?
Kjerneelementer
«Kjerneelementene i læreplanene er det viktigste faglige innholdet elever og lærlinger skal lære. De uttrykker helheten i faget, og skal brukes sammen med resten av læreplanen.» (Utdanningsdirektoratet, 2025)
Refleksjonsspørsmål:
- Har vi felles forståelse av innhold i kjerneelementene?
- Er vi enige om hva vi legger i begrepet «bevegelsesaktiviteter»?
Kompetansebegrepet
«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Refleksjonsspørsmål:
- Hvordan synliggjør vi motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter?
- Hva med elementer i innsatsbegrepet, og hva med kunnskap?
Innsatsbegrepet
Elevenes innsats er en del av kompetansen i kroppsøving. Innsats nevnes også i kjerneelement i faget breddeidrett.
Refleksjonsspørsmål:
Hvordan arbeider vi med innsatsbegrepet i undervisningen, er vi bevisst de ulike delene?
Kompetansemål
«Fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre. Kompetansemålene må også forstås i lys av formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket.» (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Refleksjonsspørsmål:
Arbeider vi med kompetansemål isolert, eller ser vi målene i sammenheng med andre sentrale elementer, for eksempel kjerneelementer?
Kronikker
Uklar begrepsbruk i læreplanen
Flere norske forskere har pekt på utfordringer omkring tvetydighet i LK20. I kroppsøving gir læreplanen stort rom for tolkning av sentrale begreper, noe som kan føre til ulik vurderingspraksis.
I læreplanen i kroppsøving brukes det «å øve» i et kompetansemål mens det i et annet står «å trene». Hva er forskjellen, og er det i det hele tatt mulig å øve uten å trene, eller å trene uten å øve?
I kronikken «Øver du, eller trener du?» ser vi nærmere på disse begrepene.
Kronikken er publisert i Vitensporten 23.03.24, et samarbeid mellom Instituttet for idrettsvitenskap og kroppsøving ved UiA og Fædrelandsvennen
Forfattere av kronikken:
Erik Kaarstein, universitetslektor, UiA
Bjørn Tore Johansen, professor, UiA
- Lenke til kronikken
Gå til nettsiden her
Andre temaressurser:
Vurderingspraksis for kroppsøving og idrettsfag
"Vurdering har stor innvirkning på elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål." (Utdanningsdirektoratet, 2025) Ambisjonene er tydelige, men vurdering er krevende i praksis. I kroppsøving er vurdering et av de mest diskuterte og...
Forskningsbaserte undervisningsopplegg i kroppsøving og idrettsfag
I denne ressursen finner du undervisningsopplegg i kroppsøving og idrettsfag. Oppleggene bygger på læreplanenes mål og intensjoner, og er støttet av relevant forskning. Her er det vekt på elevaktive arbeidsmåter som gir rom for læring og utvikling av kompetanse....
Bidragsytere:

Erik Kaarstein
Erik Kaarstein er universitetslektor ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA). Undervisning- og forskningsområder er knyttet til fagdidaktikk og praktiske emner i lektor, PPU og grunnskolelærerutdanningen. Han har lang undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole, som allmennlærer, kroppsøvings og idrettsfagslærer. Erik er emneansvarlig for fagdidaktiskeemner 1 og 2 (kroppsøving og idrettsfag) i lektor og PPU-utdanningen, og han er koordinator for PPU-idrett. Erik er også opptatt av tett og godt samarbeid med praksisfeltet, noe som fører til at han er en aktiv bidragsyter til faglig utvikling for skole og lærerutdanning, i kroppsøving og idrettsfag.
Les mer på uia.no
E-post: erik.kaarstein@uia.no

