Lær: Hvordan lære av og med hverandre

Dette er del 2 av 4 i vår ressursveiviser Hvordan lykkes med digitale kompetansehevingstiltak. I denne delen viser vi deg hvordan vi skaper felles kunnskap og bygger praksisnære læringsprosesser som sikrer utvikling og endring.

Skap et felles kunnskapsgrunnlag

For å sikre en felles plattform for arbeid i nettverket, starter vi med å kartlegge behov, kompetanse og utfordringer på tvers av deltakerne. Dette gjøres gjennom undersøkelser og kartlegginger, der nettverkets deltakere bidrar med å forme spørsmålene basert på konkrete behov.

Resultatene danner grunnlaget for videre arbeid, der vi kan identifisere kunnskapsområder som trenger styrking, og områder hvor deltakerne kan lære av hverandre. På denne måten sikrer vi at alle har eierskap til prosessen, og at arbeidet er godt forankret.

Det er også viktig å vurdere om ledere og lærere ser de samme utfordringene, styrkene og behovene. Resultatet av grunnarbeidet fører til at nettverket velger ut aktuelle områder de ønsker å jobbe videre med.

Når vi har laget en plan og mål for kompetansehevingen, må vi på jakt etter relevant forskning og teori, og se på hvilke kunnskapsområder nettverkets deltakere kan bidra med.

Undersøkelser og kartlegginger fungerer som grunnlag for arbeidet som gjennomføres i nettverket.

 

Praksisnær læring

I lærende nettverk er det ikke nok å kun dele teori; læringen må være tett koblet til praksis. Det betyr at deltakerne får tid til utprøving, justering og refleksjon over det de lærer, med direkte relevans til egen undervisningspraksis.

Gjennom strukturerte rammer legger vi til rette for fikletid – en arena for utforsking og eksperimentering med nye verktøy og metoder. Å fikle er Udirs begrep knyttet til Den algoritmiske tenkeren, og betyr å undersøke og eksperimentere. Dette skaper trygghet for å prøve ut i egen praksis, samtidig som deltakerne får rom til å feile og lære.

Tips til gjennomføring av lærende samlinger

  • Ha nivådeling av undervisning og oppgaver ​
  • La deltakere få tilgang til presentasjon og ressurser ved oppstart av samlingen​, det gir de usikre mulighet for repetisjon og de sikre mulighet for å jobbe videre i eget tempo
  • Bruk algoritmisk tenkning med fikling som sentralt begrep. 
  • Avsett tid til praktisk arbeid i og mellom samlinger: Det er viktig å fikle, prøve seg frem og eksperimentere for å bli trygg på nytt stoff​
  • Deltakere må få mulighet til bistand fra kursholdere og assistenter under samlinger​. Sørg for å være nok kursholdere/assistenter til stede slik at det ikke blir mye venting for deltakere
  • Bruk gjerne egne lærere som kursholdere, eventuelt med bistand og tilrettelegging fra universitet/andre partnere
  • Egne ressurslærere er viktige for gjennomslagskraften på skolene​, disse er tett tilknyttet personalet
  • Lag korte, avsluttende undersøkelser for hver samling, det gir mulighet for evaluering og tilpasning før neste gang​
  • Inkluder forslag til undervisningsopplegg, caser og eksempler for å hjelpe deltagere til å se mulighetene i egen undervisning​
  • Samle ressurser i en digital ressursbase, og legg dette raskt tilgjengelig gjennom bit.ly – og QR-koder​

    Forslag til innhold i en samling

    Oppstart:​

    • Felles samling for alle kursdeltakere med kort oversikt over innhold og tema​
    • Oppfordring om å laste ned PDF-versjonen av presentasjonen​ gjennom bit.ly-lenke eller QR-kode

    Nivådeling: ​

    • Nivå 1: Grunnleggende innføring med trinnvis instruktiv oppgave ​
    • Nivå 2: litt kjent med verktøyene fra før, friere oppgave ​
    • Nivå 3: mye erfaring, åpen oppgave​ (Nivå 2 og 3 kan med fordel være i samme rom)​

    På de ulike nivåene:

    • Videre innføring i temaet​ med forslag til undervisningsaktiviteter, eksempler og caser
    • Praktisk arbeid med oppgave med bistand fra kursholdere og assistenter​

    Avslutning:

    • Oppsummering med enkel undersøkelse til slutt knyttet til dagens tema. Dette gir mulighet for tilpasning av stoff før neste samling​
    • Gi tilgang til undersøkelsen gjennom bit.ly-lenke eller QR-kode

      Erfaringsdeling – å lære av hverandre

      Lærere står i mange ulike situasjoner i klasserommene og barnehagene. Å benytte oss av deltakernes praksisfortellinger til å lage praksisnære situasjonsbeskrivelser som oppgavene kan testes ut på, gjør at opplæringen gir relevans og muligheter for videre diskusjon. Hvilke andre situasjoner kan oppstå? Hvordan kan vi takle dem på liknende måter? En forventning om utprøving og erfaringsdeling skaper verdifulle læringsmuligheter for deltakerne, og senker terskelen for å prøve noe nytt. Å lære av hverandre er derfor en av de viktigste elementene vi har tatt med oss fra arbeid med nettverk.

      Ressurser

      Andre temaressurser:

      Bidragsytere:

      Haakon Sundbø

      Haakon Sundbø

      Haakon Sundbø jobber innen IKT-utdanning ved Universitetet i Agder. Med bakgrunn i kompetanseutvikling for barnehage og skole, er Haakon en pådriver for profesjonell vekst innen PfDK. Han leder instituttets arbeid innen tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, samt insituttets EVU-tilbud.

      Les mer på uia.no

      E-post: haakon.sundbo@uia.no

      Gry Jacobsen

      Gry Jacobsen

      Gry Jacobsen er norsk- og engelsklærer, skolebibliotekar, og ressurslærer IKT på Grimstad ungdomsskole. Har jobbet i DEKOMP siden 2019 med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

      Les mer på uia.no

      E-post: gry.jacobsen@uia.no

      Maria Taraldsen

      Maria Taraldsen

      Maria Taraldsen er realistlærer med spesialpedagogisk ekspertise fra Sam Eyde VGS. Siden 2019 har Maria jobbet i tilskuddsordningene med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

      Les mer på uia.no

      E-post: maria.taraldsen@uia.no