Denne ressursen samler erfaringene fra et målrettet utviklingsarbeid mellom Heddeland barnehage, Lindesnes kommune som barnehageeier og Universitetet i Agder. Vi løfter fram tre grep som har vært avgjørende: en virksomhetsbasert kompetanseheving forankret hos eier, temakasser som struktur for utforsking og progresjon, og et systematisk arbeid med delingskultur, faglig trygghet og digital dømmekraft. Du finner også presentasjonen fra NKUL 2026, retningslinjene Heddeland har utviklet, og refleksjonsspørsmål du kan ta med inn i egen barnehage eller kommune.

Bakgrunn: kommunen, barnehagen, samarbeidet

Lindesnes kommune ligger helt sør i Norge, har rundt 24 000 innbyggere og 26 barnehager: ni kommunale og søtten private. Alle deltar i tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage (Rekomp). Det overordnede målet er at alle barn skal møte et likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud av høy kvalitet, og at lek- og læringsmiljøene skal fremme nysgjerrighet, mestring og trivsel. Behovene for kollektiv kompetanseutvikling blant de ansatte kartlegges gjennom analyser og spørreundersøkelser, og prioriteringene ligger til grunn for samarbeidet med UiA. 

De siste to årene har Lindesnes flyttet seg mot mer barnehagebasert kompetanseutvikling, der UiA går inn i den enkelte barnehage som utviklingspartner over en periode på halvannet år. I 2026 har 14 barnehager virksomhetsbasert støtte. Heddeland barnehage er én av dem.

Bakgrunnen for tiltaket som nå presenteres var konkret: i medarbeidersamtaler fortalte personalet at de hadde digitale verktøy stående uten å bli brukt. Vegringen handlet om manglende faglig trygghet, ikke om manglende vilje. Sammen med eier og UiA satte barnehagen opp et utviklingsløp som tok utgangspunkt i deres egen praksis, ikke i ferdige kurspakker.

Tre grep som gjorde vi ser har ført til reell endring

Tre grep har vist seg å være avgjørende. De henger tett sammen og må jobbes med samtidig. Disse skal vi nå se nærmere på.

Grep 1: Virksomhetsbasert kompetanseheving og systematisk utviklingsarbeid

Satsingen måtte være praksisnær. Den måtte starte i barnehagens egen virkelighet, ikke i en generell forelesningssal. I Lindesnes betyr det to ting samtidig: et lærende nettverk på tvers av kommunen, og barnehagebasert støtte ute i den enkelte barnehage. Begge formene henger sammen, og begge bygger på samme prinsipp: profesjonsfellesskapet jobber sammen om å forbedre praksis, mens UiA støtter og veileder.

Modellen vi har fulgt er utviklet av Ina Jagtøien og Bente Tronstad. Den knytter sammen møter i barnehagens utviklingsgruppe, læringsøkter, mellomarbeid og lærende møter til ett sammenhengende løp.

For at modellen skal kunne fungere i en travel barnehagehverdag, har personalet på Heddeland gjort utviklingsarbeidet synlig. På møterommet henger en fysisk tavle som viser hvor i løpet barnehagen er. Røde firkanter markerer møter mellom UiA og barnehagens utviklingsgruppe, grønne rektangler er mellomarbeid, blå sirkler er utprøving, blå trekanter er læringsøkt og gule sirkler er lærende møte: temasamlinger der hele personalet i barnehagen og UiA møtes. I plastlommer ligger temaet for mellomarbeidet, slik at ingen trenger å være usikker på det.

I tillegg ble tavlen brukt til andre ting også. Under «Nyheter» henger bilder fra forrige lærende møte. På «Tips» finner personalet QR-koder til aktiviteter de kan prøve. Dette er en levende tavle!

Grep 2: Temakasser som struktur for utforsking og progresjon

I stedet for å innføre digitale verktøy som enkeltaktiviteter så man etter muligheter for å innføre det på andre måter. Løsningen ble å bygge videre på å lage temakasser. Temakasser var noe Heddeland Barnehage hadde laget fra før av, men nå ble temakassene et middel for å teste ut digital praksis. Hver kasse samler ressurser rundt et tema og lar barn og personale utforske over tid. En temakasse inneholder typisk:

• Innholdsliste
• Pedagogisk opplegg
• QR-koder
• Bildestøtte med tegn
• Konkreter og litteratur
• Minimum ett digitalt element
• Beskrivelse av hvordan det digitale elementet brukes

Kassene står tilgjengelig på et felles sted. Personalet kvitterer ut når de tar en kasse, og kvitterer inn når den leveres tilbake. Heddeland har laget kasser om blant annet verdensrommet, dinosaurer, kjøretøy, Gruffalo, sjørøver og Gullhår og de tre bjørnene.

Da samarbeidet med UiA startet, var det vår. De første nye kassene ble derfor naturkasser. Hver avdeling valgte sitt eget tema: Den travle edderkoppen, småkryp, og fugler. Personalet samlet konkreter og bøker, og utfordringen ble å tilføre et digitalt element. I tillegg ble det laget et pedagogisk opplegg med utgangspunkt i en mal barnehagen hadde fra før.

Kassene løser flere problemer på én gang. De gir personalet en lav terskel for å ta i bruk verktøy de ikke kjenner fra før. De gir barna progresjon og gjenkjennelse. De plasserer det digitale som ett av flere uttrykk, ikke som en egen aktivitet på siden. Temakassene gir også gir rom for gjenbruk på tvers av avdelinger.

Eksempel: Fuglekassa

Aldersgruppe: 3 til 4-åringer, 14 barn. Målet var at barna skulle få en naturopplevelse og styrke forholdet til naturen gjennom lek og observasjon.

Fugledama Olga kom på besøk i samlingsstunden med en kasse full av rart og kjent: et rede, fugleegg, en fuglebok, en fuglekasse, en InspectorCam og en iPad. Olga er veldig glad i fugler. Barna fikk se på innholdet og snakket sammen om fugler, vår og fuglenavn.

Etterpå hengte personalet opp en fuglekasse på uteområdet. Inspector Cam ble koblet til iPaden slik at barna kunne se på et større skjermbilde. I starten var det ikke mye å se. Men personalet og barna fortsatte å undre seg: Vil noen flytte inn? Hvem? Hvordan lager de redet? Vil det komme egg?

En dag begynte en kjøttmeis å fly fram og tilbake til kassen med noe i nebbet. Den holdt på å flytte inn. Da personalet prøvde å filme inni, hakket fuglen på kameraet. Personalet og barna ble enige om å la den holde på i fred, og se fra utsiden i stedet.

Etter noen dager med intens bygging prøvde de igjen. Da lå det egg i redet, til barnas store begeistring. Etter et par uker var ungene klekket, og en travel matetid startet for kjøttmeisen.

InspectorCam ga både barn og voksne innblikk i fuglens atferd uten å forstyrre. Barna fikk følge utviklingen fra egg til fugleunger, stille spørsmål og undre seg sammen. Det skapte nysgjerrighet, eierskap til læringsprosessen og en gryende forståelse av samspillet i naturen.

Eksempel: Kjøretøy og Stop-Motion

Aldersgruppe: førskolebarn. Tidsramme: tre måneder. Temakassen om kjøretøy fantes fra før, med konkreter og bøker. Det digitale elementet ble Stop-Motion på iPad. Begrunnelsen var enkel: Stop-Motion gir en konkret inngang til digital skapning, lar barna jobbe praktisk og visuelt, og gir det digitale verktøyet en tydelig funksjon.

Innspillingen foregikk i grupper på fire. Hvert barn flyttet sitt eget kjøretøy mens den voksne tok bildene. Til slutt spilte barna inn lyd, der de etterlignet sitt eget kjøretøy. Samtykke til lydopptak var på plass.

Etter hvert ble Stop-Motion en del av leken: barna trykket selv på bildeknappen og styrte mer av prosessen. Som avslutning ble det «kino», der gruppene så hverandres filmer.

Underveis erfarte personalet både hva som hemmet og fremmet utprøvingen. Barna fikk arbeide aktivt og skapende med digitale verktøy, og fikk en tidlig forståelse av hvordan en film blir til, gjennom bilder i rekkefølge, lyd og bevegelse. Filmene ble senere delt med resten av barnehagen i et lærende møte.

Grep 3: Kultur for deling, faglig trygghet og profesjonell dømmekraft

Det avgjørende grepet var å løfte hele personalgruppen samtidig. Ildsjeler er bra, men de når ikke alene målet om en felles praksis. På Heddeland ble digital praksis et samtaleemne på avdelingsmøter og personalmøter.

Barnehagen har jobbet tydelig med fremmere og hemmere for utvikling og deling, deling av praksiserfaringer og refleksjon rundt etiske og juridiske rammer, inkludert personvern og opphavsrett. Når avdelingene har delt med hverandre, har det vært tydelig informert om at de presenterer så langt de har kommet. Ingen skulle stå med et ferdig svar. Hele personalet skulle få fram sine erfaringer, også de som handlet om hva som hadde vært vanskelig.

I medarbeidersamtalene i januar kom det fram at delingskulturen har vært en av de viktigste endringene. Personalet har sett fordelen av å lære av hverandre, og det har skapt trygghet på tvers av avdelingene.

Personalet opplever også å ha fått økt profesjonell dømmekraft. Heddeland Barnehage har gått fra lav digital praksis, til å ta digitale elementer i bruk på måter som støtter barns utvikling, samtidig som omsorg, lek, læring og personvern blir ivaretatt. Personalet er blitt mer bevisste på å velge riktig verktøy til riktig tid, og å balansere digital bruk med lek, omsorg og relasjoner.

Som en tydelig forankring av denne praksisen, har nå Heddeland Barnehage utviklet egne retningslinjer for digital praksis i barnehagen. De henger synlig og tilgjengelig i barnehagen, og ligger til nedlasting nederst på siden. Her finner du også en egen versjon du kan bruke som en kopierbar og redigerbar mal.

Retningslinjene har fire ankerpunkter som hjelper personalet med å kunne jobbe videre med digital praksis:

1. Formål og pedagogisk bruk — digitale verktøy skal brukes med tydelig pedagogisk hensikt forankret i rammeplanen.
2. Voksenrollen og barnets beste — voksne skal være aktive, til stede og veiledende i barnas bruk av digitale verktøy.
3. Barns medvirkning — barnas perspektiver skal tas i bruk i planlegging og gjennomføring av digitale aktiviteter.
4. Personvern og digital dømmekraft — voksne skal være bevisste på lagring, deling og bruk av digitalt materiale.

Suksessfaktorer og samlingsstruktur

Erfaringene fra Heddeland kan oppsummeres i fem punkter:

• Satsingen må være virksomhetsbasert og praksisnær
• Temaene må knyttes til rammeplanen
• En ressursgruppe eller styringsgruppe som møtes (gjerne digitalt) mellom samlingene er en suksessfaktor
• Hele personalet må løftes samtidig
• Eier må være aktiv part, ikke bare bestiller

Samlingsstrukturen ble gjentatt fem ganger gjennom løpet, og besto av fire faste ledd:

• Temainnhold knyttet til rammeplanen og digital praksis
• Erfaringsdeling fra utprøvinger siden sist
• Avsluttende evaluering av samlingen
• Mellomarbeid som forberedelse til neste samling

Mellomarbeidet er nøkkelen. Det er det som flytter teori til praksis, og det er det som holder samlingene koblet sammen.

Hvorfor digital praksis i barnehagen?

Digital praksis i barnehagen handler ikke om at små barn skal sitte mer foran skjerm. Det handler om at barnehagen skal hjelpe dem å vokse opp i et digitalt samfunn, med voksne som veileder fra start.

• Barna vokser opp i et digitalt samfunn, og barnehagen skal veilede fra start.
• Rammeplanen krever en aktiviserende digital praksis. Voksne skal være sammen med barna, det skal være skapende og kritisk reflektert, og skjerm skal ikke dominere hverdagen.
• Forskningen viser stort potensial når voksne leder an, men advarer mot passivt konsum, avlastningsbruk og skjerm for de aller yngste.
• Personvern: barns rettigheter skal alltid beskyttes.

Tenk over

• Hvor trygge på digital praksis er personalet ditt i dag, og hvordan vet du det?
• Hvilke deler av rammeplanen ber om at digital praksis blir mer enn enkelthendelser hos dere?
• Hvilken rolle tar barnehageeier i utviklingsarbeidet deres?
• Hvilket tema kunne dere bygget en temakasse rundt i neste halvår?
• Hva skal til for at hele personalet løftes samtidig, ikke bare ildsjelene?
• Hvordan kan dere gjøre utviklingsarbeidet synlig i hverdagen, slik tavla på Heddeland gjør?

• Digital praksis i barnehagen (hovedressurs på LIFT)
  Gå til ressursen
• Verktøykassa (infoplakater og digitale verktøy)
  Gå til Verktøykassa
• Rammeplan for barnehagen
  Gå til Udir
• NOU 2024:20 «Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermenes tid»
  Gå til NOU-en
• Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage (Rekomp)
  Gå til Udir
• System for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole på UiA (SKK)
  Les mer på UiA

Bidragsytere: