Voks: Hvordan vokse og sikre en varig, endret praksis

Dette er del 4 av 4 i vår ressursveiviser Hvordan lykkes med digitale kompetansehevingstiltak. I denne delen ser vi på hvordan vi sikrer at endringene som er skapt i nettverket, vokser videre og blir en varig del av praksis. En varig endret praksis bygger på struktur, planlegging, veiledning og oppfølging.

For at kompetansehevingen skal gi en varig endring, må det ligge et solid fundament på plass. En tydelig forankring i ledelsen gir arbeidet den støtten og strukturen som trengs for å vokse videre etter nettverksperioden. I tillegg er det avgjørende med klare planer for videre arbeid, samt støtte i praksis gjennom ressurspersoner og digitale plattformer som gjør det enkelt å videreføre kunnskap og metoder.
Ledelsen må prioritere tid til, og legge til rette for utviklingsarbeid. Uten avsatt tid og tydelig plan videreføring, er det en stor utfordring å få til varige endringer.

Videre må det utvikles en kultur for deling og refleksjon blant lærere og ledere. Dette handler ikke bare om å dele ressurser, men også om å skape arenaer der erfaringer utveksles og justeringer gjøres i fellesskap. Når disse elementene er på plass, vil kompetansehevingen kunne utvikle seg fra enkeltstående tiltak til en integrert del av skolens pedagogiske praksis.

Oppfølging og evaluering

Når nettverksarbeidet formelt avsluttes, er det viktig å sørge for at læringen fortsetter å leve i praksisfeltet. Dette krever systematisk oppfølging og kontinuerlig evaluering for å sikre at kunnskapen videreføres og forsterkes over tid. Gjennom regelmessige undersøkelser, kalt temperaturmålinger, får vi innsikt i hvordan lærere og ledere opplever kompetansehevingen, og om det er behov for justeringer i planene.

Erfaringsutveksling spiller også en sentral rolle i oppfølgingen. Ved å samle lærere i faste møtepunkter kan man dele både suksesser og utfordringer, og sammen reflektere over hvordan praksis kan videreutvikles. I denne prosessen er det rom for tilpasning og justeringer basert på det som erfaringsmessig fungerer best, slik at læringen forblir relevant og praksisnær.

Ved å måle hvordan tiltakene har blitt implementert, kan man justere kursen underveis for å sikre optimal effekt.

Vi gjennomfører tiltak sammen

Når alle kompetanseheves, slipper vi tilfeller av ildsjeler som jobber videre alene, mens resten av kollegiet ser prosjektet som «en ting til» som skjer og så forsvinner igjen. Alle må derfor kompetanseheves for at praksisfeltet skal oppleve en endret praksis, og det bør finnes en plan for overføring av informasjon om prosjektet til for eksempel nye ansatte.

Hvordan sikre medvirkning i valg av tiltak?

Skolebaserte prosjekter, der lærere får uttale seg om behov og bli med i prosessen, er et viktig suksesskriterie for kvalitet i utvikling av profesjonen. Ved å bruke ressurslærere med nedsatt tid til profesjonsarbeid, og lærere i delt stilling med tilknytning til UH sektoren sikrer vi at utviklingsarbeidet forankres i profesjonen.

Hvordan få alle med?

Alle deltakere stiller med ulike forutsetninger for å gjennomføre kompetanseheving. Muligheten for nivådeling med tilpassede oppgaver, nok fikletid og veiledning underveis åpner opp for utvikling på alle nivå, og unngår frustrasjon og stagnering underveis.

Å få tid og mulighet til å prøve ut der og da under veiledning, gir trygghet og mot til å prøve videre på egenhånd senere.

Hvordan tilpasser vi tiltakene underveis?

Når vi arbeider med mennesker, kan endringer forekomme på flere områder underveis i arbeidet med et prosjekt. Vi trenger derfor å kartlegge og oppdatere status. Undersøkelser er derfor en viktig tilbakemeldingskanal som gir informasjon om det som fungerer og det som bør endres på. Svarene på undersøkelsene gir mulighet til å tilpasse kommende ressurser og samlinger for videre utvikling.

Å samle inn og bruke svar fra deltakerne er også en viktig del av å sikre eierskap og mulighet for deltakerne å bli lyttet til, og å se at noe endrer seg som følge av deres svar.

Veien videre

Å vokse i et lærende nettverk handler ikke bare om å utvikle seg i løpet av prosjektperioden, men også om å forankre endringene slik at de blir en del av den daglige praksisen. Dette krever kontinuerlig støtte, refleksjon og tilpasning, men også en kultur der deling og læring står sentralt.

Vi ønsker å sikre at kompetansen vokser også etter at vi er ferdige med den aktuelle kompetansehevingen. Derfor må deltakerne ha tilgang på ressurser og veiledning etter endt kompetanseheving på en egnet plattform som er lett å finne tilbake til når arbeidet skal videreføres på skolene.

Det er viktig at denne plattformen er lett tilgjengelig, slik at deltakerne på en enkel måte kan finne tilbake til og oppfriske det de har gjennomgått, eller få muligheten til å oppdatere seg på det de ikke har deltatt på tidligere. Les mer om hvordan digitale ressurser kan være en fleksibel drivkraft for kompetanseutviklingstiltak.

Ressurser

Andre temaressurser:

Bidragsytere:

Haakon Sundbø

Haakon Sundbø

Haakon Sundbø jobber innen IKT-utdanning ved Universitetet i Agder. Med bakgrunn i kompetanseutvikling for barnehage og skole, er Haakon en pådriver for profesjonell vekst innen PfDK. Han leder instituttets arbeid innen tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, samt insituttets EVU-tilbud.

Les mer på uia.no

E-post: haakon.sundbo@uia.no

Gry Jacobsen

Gry Jacobsen

Gry Jacobsen er norsk- og engelsklærer, skolebibliotekar, og ressurslærer IKT på Grimstad ungdomsskole. Har jobbet i DEKOMP siden 2019 med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

Les mer på uia.no

E-post: gry.jacobsen@uia.no

Maria Taraldsen

Maria Taraldsen

Maria Taraldsen er realistlærer med spesialpedagogisk ekspertise fra Sam Eyde VGS. Siden 2019 har Maria jobbet i tilskuddsordningene med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

Les mer på uia.no

E-post: maria.taraldsen@uia.no