Del: Hvordan dele det vi har lært

Dette er del 3 av 4 i vår ressursveiviser Hvordan lykkes med digitale kompetansehevingstiltak. I denne delen viser vi deg hvordan kunnskap overføres fra nettverk til praksis, og hvordan strukturert erfaringsdeling bidrar til varig endring.

Fra nettverk til praksis

Når vi beveger oss fra nettverket til praksisfeltet, står vi overfor den mest sårbare fasen i kompetansehevingen. Det handler ikke bare om å overføre kunnskap, men også om å sikre at denne kunnskapen gir en reell endring i hverdagen til lærere og elever. Det vi bruker tid på i nettverkene, må derfor deles videre med andre.

Overgangen krever tydelige planer og klare forventninger. Hva skal prøves ut? Hvordan skal ressursene brukes? Og hvem har ansvar for oppfølging? En strukturert plan gir forutsigbarhet og gjør det enklere for deltakerne å ta steget fra nettverkssamlinger til egen praksis. Vi ser en særlig sårbarhet i å oppnå en praksisendring hvis ikke hele kollegiet har deltatt i kompetansehevingen i denne fasen.

Plan for videre utvikling

For å unngå at kompetansehevingen forblir isolert til nettverket, må det lages en robust plan for videre utvikling. Dette innebærer:

  • Utprøving i praksisfeltet: Klare mål og aktiviteter som skal gjennomføres.

  • Mellomarbeid: Tydelige oppgaver og refleksjoner som følger etter samlingene.

  • Bruk av ressurser: Veiledning og støtte for å sikre at lærdommen overføres til klasserommet.

Dette legger grunnlaget for at kompetansen ikke stopper opp, men forplanter seg ut i pra

Erfaringsdeling som læringsprosess

I overgangen fra nettverk til praksisfeltet, må det være en klar forventning om hva som skal prøves ut, hva som skal jobbes med mellom samlingspunktene, og hvordan ressursene og kompetansen er tenkt benyttet i praksis.

Vi skal forflytte oss fra det trygge, lille nettverket hvor alle kjenner alle, til det store praksisfeltet med enda flere forventninger, ulike forutsetninger,og  ikke minst frustrasjoner.

Erfaringsdeling handler om å lære av hverandres opplevelser – både suksesser og utfordringer. Ved å dele refleksjoner, utprøvinger og justeringer i en strukturert form, kan vi finne felles løsninger og styrke praksis.

Gode metoder for erfaringsdeling inkluderer:

  • Workshoper og fagutviklingstid der deltakere deler erfaringer.
  • Digitale fora for kontinuerlig deling av refleksjoner og praksiseksempler.
  • Refleksjonsgrupper som møtes jevnlig for å diskutere hva som har fungert og hva som kan forbedres.

 

Forslag til erfaringsdeling med kolleger:

  • Deltakerne deler det de har gjort med andre deltakere, gjerne i grupper og i plenum
  • Mulighet for (og viktig) å stille spørsmål til erfaringene, for eksempel:
  • Hva fungerte best? Hvorfor?
  • Hva fungerte dårlig, og hvorfor?
  • Hva kan forbedres?
  • Hvordan kan det forbedres?
  • Hvilke frustrasjoner oppstod underveis for lærere/elever?

    Forslag til erfaringsdeling i nettverket:

    • Tips fra samlingslederne om hva de har erfart av positive og negative erfaringer, og hvorfor
    • Se på utdelte ressurser knyttet til temaet deltakerne bruker og forberede neste steg
    • Hvilke kunnskaper må deltakeren ha for å bruke ressursene som er tilgjengelige?
    • Hvordan kan deltakeren bruke disse i eget arbeid?
    • Hvilken veiledning har deltakeren bruk for?
    • Hvordan kan ledelsen ved egen skole forberede og støtte deltakerne?
    • Oppsummering og veien videre

      Erfaringsdeling som grunnlag for videre tiltak

      Det er gjennom deling av opp- og nedturene vi kan finne suksessfaktorene og finpusse ressursene som igjen kan føre til varig, endret praksis. Gjennom erfaringsdeling, får nettverket grunnlag for å lage en videre plan for oppfølging og evaluering i etterkant av kompetansehevingen.

      Støtte og oppfølging

      Selv etter at nettverksarbeidet formelt er avsluttet, er støtte og oppfølging avgjørende. Ved å ha klare støtteplaner på plass, sikrer vi at deltakerne har ressurser og veiledning tilgjengelig når de trenger det.

      En digital plattform kan fungere som en ressursbank der tidligere erfaringer, maler, presentasjoner og instruksjoner ligger lett tilgjengelig.

      Felles delingsplattform

      For å oppnå en varig endring må kunnskapen deles på tvers av nettverket. En felles digital plattform gir deltakerne mulighet til å lagre, dele og gjenbruke ressurser, maler og erfaringer. Dette bidrar til forutsigbarhet og legger til rette for kollektiv læring. Ressursene bør være tilgjengelig lenge etter at kompetansehevingen har blitt gjennomført for å støtte de som trenger en oppdatering, de som ikke var til stede, de som blir ansatt i etterkant, og til dem som skal prøve ut med andre.

      Deltakere får tilgang til:

      • Maler for fremdriftsplaner og oppgaver
      • Kartlegginger og undersøkelser
      • Presentasjoner og instruksjonsmateriell
      • Relevant teori og forskning

      Her kan du finne mer om hvordan nettressurser kan brukes som en fleksibel drifkraft for kompetansehevingstiltak.

      Når ressursene er gjort tilgjengelig, svar på undersøkelser er samlet inn og planen for kompetanseheving klargjort, handler nettverket om å knytte kompetansehevingen så nært opp mot praksis som mulig.

       

       

      Ressurser

      Andre temaressurser:

      Bidragsytere:

      Haakon Sundbø

      Haakon Sundbø

      Haakon Sundbø jobber innen IKT-utdanning ved Universitetet i Agder. Med bakgrunn i kompetanseutvikling for barnehage og skole, er Haakon en pådriver for profesjonell vekst innen PfDK. Han leder instituttets arbeid innen tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, samt insituttets EVU-tilbud.

      Les mer på uia.no

      E-post: haakon.sundbo@uia.no

      Gry Jacobsen

      Gry Jacobsen

      Gry Jacobsen er norsk- og engelsklærer, skolebibliotekar, og ressurslærer IKT på Grimstad ungdomsskole. Har jobbet i DEKOMP siden 2019 med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

      Les mer på uia.no

      E-post: gry.jacobsen@uia.no

      Maria Taraldsen

      Maria Taraldsen

      Maria Taraldsen er realistlærer med spesialpedagogisk ekspertise fra Sam Eyde VGS. Siden 2019 har Maria jobbet i tilskuddsordningene med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

      Les mer på uia.no

      E-post: maria.taraldsen@uia.no