Bygg: Hvordan bygge fundamentet for lærende nettverk

Dette er del 1 av 4 i vår ressursveiviser Hvordan lykkes med digitale kompetansehevingstiltak. I denne delen viser vi deg hvordan et sterkt fundament for kompetansehevingstiltak skapes. 

Et lærende nettverk bygges med riktige redskaper på et strukturert og forutsigbart fundament. Dette innebærer å etablere klare rammer, forventninger og målsetninger. Når alle involverte parter, fra UH-sektor til skoleeiere og skoleledere, er enige om strukturen, skapes det eierskap, forutsigbarhet og trygghet.

Forberedelse – hvordan rigger vi for et sterkt og ansvarlig partnerskap?

God kommunikasjon og tydelige ansvarsområder sikrer at alle vet hva som skal gjøres, når det skal gjøres, og hvem som har ansvar for fremdriften. Dette grunnlaget skaper det eierskap, forutsigbarhet og trygghet i arbeidet med kompetansehevingen.

Deltakerne i et nettverk bør representere alle deler av laget rundt barnet der det er mulig:

  • UH-sektoren bidrar med forskningsbasert kunnskap og pedagogisk innsikt.
  • Skoleeiers koordinerer arbeidet og legger til rette for samarbeid på tvers av enheter.
  • Skoleledere sikrer forankring og tilpasning av utviklingsarbeidet lokalt.
  • Ressurspersoner deler praktisk erfaring med et kritisk blikk og fungerer som kunnskapsformidlere.

Forventningsavklaring er en kunst – hvordan oppnå samstemthet?

Vi må forankre arbeidet i nettverket gjennom felles mål og rammer. Det er også viktig å sikre at alle er enige om hva som skal gjennomføres, og hvordan. Tydelige oppgavefordelinger sikrer eierskap til innholdet i nettverket; alle er med og alle deltar.

Alle disse tankene, behovene, ansvarsområdene og forventningene bør samles på ett sted og fungere som nettverkets mandat og rettesnor. Hva ønsker deltakerne i nettverket? Eierskap er bindemiddelet i kompetansehevingen, det må legges en tydelig plan for hvordan kompetansehevingen kan forankres. Hvordan få til å jobbe sammen (med alle regioner/soner, skoler, deltakere osv)? Det er viktig at partnerne er disiplinerte og følger opp det vi har bestemt av fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver på ulike deler av prosjektet.

Gjennom en tydelig plan for arbeidet, støttet i søknad om behov, kan nettverkets deltakere sikre at de har mandatet de trenger, ressurser og tid til arbeidet samt struktur og oversikt over arbeidet fremover fra start til slutt. Hvordan ser fremdriftsplanen ut og hvem har ansvaret for fremdriften? Vent med å sette i gang inntil tid og ressurser er på plass.

Viktige punkter å huske på i oppstart av kompetansehevingstiltak

 

  • Bli enige om felles mål og rammer for arbeidet
  • Fordel oppgaver mellom deltakerne i nettverket
  • Kartlegg behovet til enheten(e)
  • Lag tydelig plan for gjennomføring av kompetansehevingstiltak
  • Sett av faste og jevnlige møtepunkter for nettverksarbeidet
    Hvordan sikre forankring og gjennomføring?

    Kommunikasjon med skoleledere/eier har vist seg å være avgjørende for et fungerende nettverk. Når skole-/barnehageeier fra kommune fungerer som et koordinatorledd mellom partene i nettverket, har vi opplevd størst eierskap til, og progresjon i kompetansehevingen.

    Det er eier som legger føringene ut til enhetene på hva prioriteringene og satsingsområdene skal være, og det er eierne som har den nærmeste kontakten med lederne for de ulike enhetene. Det er også eierne som har myndigheten til å fordele ressurser og føringer for nettverkets arbeid

    Viktige nøkkelroller i forankringsarbeidet

    Vi vet at skoleledere og barnehagestyrere er viktige nøkkelroller for å skape og holde liv i utviklingsarbeid i skoler og barnehager. Det har derfor vært ledernes rolle i nettverkene å plukke ut og forme kunnskapsbehovet som skal ut til deltakerenhetene.

    Hvem kjenner kunnskapsbehovet på din enhet?

    Kunnskapsbehovet må eies av enhetene, noe som bare kan skje om enhetene selv har utformet behovet. Uten ressurspersoner fra praksisfeltet i nettverket, forsvinner grunnlaget for utviklingsarbeidet.

    Det er de ansatte ute på enhetene som kjenner sin hverdag best, og som best kan lære nettverkets deltakere om enhetens utfordringer og styrker. Uten det praktiske innslaget og kritiske blikket, mister nettverket sin gjennomslagskraft i utviklingsarbeidet.

    Samle informasjon i et felles plandokument

    For å sørge for klare rammer for arbeidet bør ansvarsområder, forventninger, mål og arbeidsmåter samles på ett sted og fungere som nettverkets mandat og rettesnor. Vi laget et forslag til et slikt dokument i Plan og avtale for nettverkssamarbeid, som du finner i ressursene under. 

    Ressurser

    Andre temaressurser:

    Bidragsytere:

    Haakon Sundbø

    Haakon Sundbø

    Haakon Sundbø jobber innen IKT-utdanning ved Universitetet i Agder. Med bakgrunn i kompetanseutvikling for barnehage og skole, er Haakon en pådriver for profesjonell vekst innen PfDK. Han leder instituttets arbeid innen tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, samt insituttets EVU-tilbud.

    Les mer på uia.no

    E-post: haakon.sundbo@uia.no

    Gry Jacobsen

    Gry Jacobsen

    Gry Jacobsen er norsk- og engelsklærer, skolebibliotekar, og ressurslærer IKT på Grimstad ungdomsskole. Har jobbet i DEKOMP siden 2019 med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

    Les mer på uia.no

    E-post: gry.jacobsen@uia.no

    Maria Taraldsen

    Maria Taraldsen

    Maria Taraldsen er realistlærer med spesialpedagogisk ekspertise fra Sam Eyde VGS. Siden 2019 har Maria jobbet i tilskuddsordningene med å utvikle og gjennomføre kompetansehevingstiltak i partnerskap med kommuner, skoler, barnehager og fylke, med fokus på vurdering, digital didaktikk og trygg bruk av kunstig intelligens.

    Les mer på uia.no

    E-post: maria.taraldsen@uia.no